Jeg har i sommer jobbet litt bevist med å få til noen nye typer fuglebilder i hagen. Fugler på blomster! Det er jo hakket morsommere enn fugl-på-gren, eller hva? Det går litt trått for fuglene er ganske skvetne når de sitter slik, men noen ulike motiv har jeg da fanget. Noen av bildene skal dere få se her på bloggen, andre sparer jeg for å ha til spalten i Norsk hagetidend. Og så blir det naturligvis perfekte illustrasjoner for foredrag om levende hager :)

Jeg har en oppstammet hortensia på vestsiden av huset, i bedet jeg kaller utsikten. Det står like ved fuglemater og er en veldig populær plass å stå i matkø på. Hortensiaen er syrinhortensia ‘Limelight’. Syrinhortensia er herdig helt til H5, du kan du lese om den her. Fuglene er unge (juvenile) grønnfinker, grønnfink er en vanlig gjest hos meg, les mer om de her.

Del

I formidag la jeg plutselig merke til noe bevegelse borte i høstfloksen. Og jovisst, endelig har sommerfuglene kommet :) Jeg har hatt skjeldent få sommerfugler her i år, men plutselig var det fem stk her på en gang, og alle flokket seg rundt høstfloksen.

Jeg føyk naturligvis ut med kameraet, med telelinse på, og fikk fanget noen av de på bildebrikka. Så håper jeg dette kun er starten på en flagrende sommer :D

De tre første bildene viser den sammarbeidsvillige neslesommerfuglen. Den kan du lese om her.

Her ser du den vakre dagpåfugløye. Litt beskjeden i dag og ville ikke la meg ta skikkelig bilde av de vakre tegningene, men du kan se mer av dagpåfugløyesommerfuglen i denne gamle posten.

Og aller vanskligest i dag var tistelsommerfuglen, som jeg fikk nøyaktig ett bilde av. Men det ene bildet ble da i det minste skarpt, og undersiden er jo virkelig skjønn den også!

Og blomstene, jo det er altså høstfloks. Høstfloks er en av mine dilleplanter og jeg har 10 ulike slag. Og naturligvis har jeg blogget om høstfloks før, les her ;)

Del

Purpursolhatt er en av sensommerens vakreste. Prestekragelignende blomster i rosa, lilla, hvit, gult, orange, rødt og grønt. Jeg har fem ulike echinacea i hagen, det er ikke nok… du skjønner vel hvorfor?

To av de jeg har er nesten like og heter ‘White Swan’ og ‘Baby White Swan’. De er så like at jeg lurer litt på om ikke babyen er feilmerket. Så langt jeg kan se på nett så er det primært høyden som skiller de to, og her hos meg er den omtrent like høye…

Uansett, svanene er virkelig skjønne i bedet fremfor stuevinduet som ellers er litt vel rosa-lilla for tiden. Og både jeg og humla og sommerfuglene eeeelsker de! Faktisk har humla nå tatt til å sove på de. Kanskje for at blomstene ikke de skulle være ute alene om natten, eller kanskje for å være først til matfatet på morran?

Herdighet er satt til H5. Høyde på purpursolhatt varierer på navnsorter, fra en halvmeter til en meter. Skal være godt egnet i snitt men det har jeg ikke våget meg på enda, de er for dyrebare der de står – ergo, jeg må vente til de jeg har blir eldre og kan deles, og ha flere… ;)

Les mer om echinecea her, og se noen flere av mine her.

- Har du noen echineaer å anbefale? Det må være sorter som kommer igjen fra år til år, ikke sånne pingler som bare dør ut.

Del

NRK sendte i dag et program om bier. Programmet heter «Hva dreper biene våre» og ser på ulike mulige grunner for den alvorlige reduksjonen i bier.

Klikk her for å se programmet på nett.

Bier er en fellesbetegnelse for både humler, villbier og tambier. Her i Norge er det humlen som er vår viktigeste pollinator, og bestandene av humle har de senere årene vært i en markant nedgang. Dette er meget alvorlig da mange planter er helt avhengige av å få hjelp til pollineringen, og manglende pollinering gir problemer både for matproduksjon og naturen generelt.

Programmet ser på ulike grunner til at biene sliter og er vel verdt å se! Ligger på nett frem til 18. august. Har blitt sendt på NRK tidligere. Orginaltittel: Horizon: What’s Killing Our Bees?

Planten på bildet er en kjempeverbena, en av mange blomster humlene elsker. Alle som har en flekk utendørs kan bidra til å gjøre livet lettere for humler og bier – les mer om det her.

Del

En kan skjelden glede alle.

Jeg liker denne fuglemateren fordi den har en fasong som holder nøttene tørre og gir en stor «spiseflate» for småfuglene som gjerne sitter mange på den samtidig. At lakken ikke tåler sollyset og blekes på et lite sjarmerende vis er skuffende, men nå skal jeg ta den inn og gi den et strøk bengalack, så tenker jeg den kan få en sesong til i hagen.

Ekorna bryr seg neppe om at fargen slipper, men de kan definitivt styre seg for fasongen… Denne karen gjorde mange tapre forsøk på å få fatt i nøttene innenfor, uten å lykkes. Om ikke lakken tåler sola, så er da iallefall selve materen skikkelig bygget… ;)

Del

I helgen satt jeg igang en liten kampanje på Instagram hvor jeg oppmuntrer alle til å dele bilder av det som er humlenes favoritter i deres hager og balkonger. Jeg tenkte det var en genial måte å gi eksempler på alle de nyttige og vakre blomstene en kan plante om en ønsker å bidra til å gjøre livet lettere for humler og bier, og det var da jammen Instagram enig med meg i!

Jeg har fått tillatelse til å vise noen av bildene :) Du finner litt lengre ned i artikkelen syv flotte humlefavoritter med litt informasjon om blomsten og lenker videre til fotografens instagramprofil.

Vis frem dine humlefavoritter!
Om du er på Instagram så håper jeg du blir med og deler bilder av blomster humlene liker i din hage med hashtagg #humlefavoritt. Det trenger ikke være humler på bildet, de kan jo være litt lite sammarbeidsvillige av og til… Slenger du også på en @moseplassen så blir du med i noen trekninger utover sommer og høsten av enkle småpakker med humlefavoritter fra min hage.

- Jeg har blogget masse om humlevennlige blomster.
- Tips til andre måter du kan hjelpe humlene på finner du her.

Syv augustblomstrende #humlefavoritt:

Hagestikle fra Gyldenlakk
Staude. Herdig til H6. Tåler godt tørke. Blir ca 40 cm høy

Moskuskattost fra Trivelitravel
Staude, herdig til H6. Blir 40-60 cm høy.
Les mer om moskuskattost her

Prakttelekia fra Solrunofsti
Staude. Herdig til H6.
Blir 130-200 cm høy

Kuletistel fra Amarylliskoko
Staude, herdig til H6. Blir 80-120 cm høy.
Les mer om kuletistel her.

Solsikke fra Raghnhildwrh
Ettårig. Akkurat denne er sådd av barna i barnehagen og er nå 264 cm høy :) Men det er antallet humler som imponerer meg mest! snakk om matfat!

Purpursolhatt fra Tonevik
Staude. Herdig til H5. Blir 50-100 cm høy
Les mer om purpursolhatt her.

Solbrud fra Enerhagen
Staude. Herdig til H6.
Blir 50-150 cm høy.

Alle herdighetsangivelser og høyder er hentet i Hageselskapets staudebok

Del

Husker dere ekornet fra forrige søndag? Når det hadde gitt opp å få nøtter ut av fuglemateren så tuslet det bort til ekornmateren. Men det var jo ikke noe bedre stilt der! Dumme ekornet har tydeligvis ikke knekt koden med å løfte av lokket, så da måtte det i gang med å gnage og krafse og dytte og dra. Men denne gangen fikk han da betalt for strevet! For til slutt splintra hele pleksiglassruten…

Akkurat det tror jeg ikke de ekorna som faktisk får til å løfte av lokket synes var noen god ide for nå forsvinner jo mandlene og annen snop i rekordfart. Men kjøttmeisen og de andre småfuglene var superfornøyd ;)

på tide å kjøpe en ny….

Del

Ofte får jeg spørsmål om hvordan jeg greier å komme så tett på fuglene. Svaret på det er enkelt, jeg forer og har tolmodighet, og en god telelinse. Men, det er ikke alle fugler som er like sammarbeidsvillige… Jeg har i alle år hatt minst en art mystisk sanger i hagen, men de har alltid vært for sky til at jeg har fått fanget den på film. Men plutselig en dag for litt siden så var det en fugl som stilte opp! Supersammarbeidsvillig og poserende som en liten prinsesse :)

Møt løvsangeren, Phylloscopus trochilus. Sangerene er ikke er så vanlige å se på fuglebrettene, men de er egentlig ganske vanlige fugler. Løvsanger er en av Nord-Europas mest tallrike fugler og er å finne over store deler av Norge. Den kommer gjerne inn i hagene våre, men da som oftest smettende rundt inni busker og trær og forblir dermed uoppdaget.

Løvsangeren har en gråbrungrønn overside og en hvit-gul underside. Nebbet er tynt som på mange av sangerene, og løvsangeren har en tydelig gul stripe over øyet. Er 11-12,5 cm lang, ingen visuell forskjell mellom kjønn. Forveklses lett med blant annet gransanger, jeg har fått hjelp til identifiseringen av Spør en ornitolog, (basert på det første bildet). Ettersom sangerene kan være sky så er det nok mange som bruker sangen deres for å identifisere de, under kan du høre løvsangerens sang, gransangerens er komplett ulik.

- Søt eller hva?

Del

Humlene summer fortsatt rundt i hagen, men det er tydelig at vi nærmer oss vinteren for de begynner å se noe slitne ut. Egentlig praktisk for meg, det gjør de usedvanlig sammarbeidsvillige fotoobjekt. Men litt trist også for det betyr jo at sesongen går mot slutten. En humles liv er nemlig ganske kort, og er bestemt av hvilken kaste de tilhører.

Humlekaster:
Dronning = en hunn-humle som kan lage barn
Arbeider = en hunn-humle som ikke kan lage barn. Deres jobb er å skaffe mat til dronningen og babyene og generelt hjelpe til i huset ;)
Drone = en hann-humle. Hans eneste jobb er å ha sex med dronninga.

En humles liv:
Humler er (max) ettårige. Det hele starter på våren med humledronningen som overvintrer. Hun er ferdig befruktet, og så snart det er varmt nok ute så flyr hun ut for å bygge seg en bolig og sanke inn mat. Når hun er fornøyd legger hun egg, som hun så må «ruge» frem i en periode. I den perioden kan hun ikke forlate bolet, men ligger og småspiser av spiskammerset sitt.

De første humlene som fødes er arbeidere, og en god stund er de kun mor og arbeidere i bolet. Men etterhvert så lages det noen droner og nye dronninger. Dronene parrer seg med de unge dronningene, og disse nye dronningene er så de eneste som overvintrer.

Ett år er over, ett nytt tar til! Husk å ha hagen full av humlefavoritter som blomstrer nå på høsten slik at humledronningene får feitet seg opp og tåler den lange vintersøvnen, og arbeiderene får lette pensjonistdager ;)

Noen eksempler på gode planter for humlene nå på høsten finner du her, jeg kommer med flere fremover. Bildet viser en avblomstret georgine. Det gjør nemlig ikke noe som helst for humla at kronbladene har falt av, den trenger da ikke dekor når matfatet er så digg!

Del

Tennåringslivet byr nok på sine utfordringer også for en liten fugl. Lurer fælt på hva denne juvenile grønnfinken tenkte på der han satt i lang tid ved fuglebadet. Spekulerte den på hvordan livet skulle bli, eller bekymret den seg rett og slett over hvordan hårsveisen egentlig ser ut på siden der?

Du kan se og lese mer om fuglebadet her. Jeg bruker det både som en mat og vannstasjon for fuglene og annet dyreliv, og som nok en flate å dekorere :)

Del

Nå har det blitt såpass kaldt ute at de fleste humlene har funnet sengen. Der skal de unge dronningene sove gjennom vinteren, helt til solen har varmet opp luften nok til at de igjen kan ut og fly. Når de vokner en gang i april-mai så er det er superviktig at det er lett tilgang på mat. For tilgangen på mat disse første ukene har stor påvirkning på stor koloni hun får til gjennom året.

Humlene er hagens viktigeste medhjelper, bli med og gjør livet lettere for humlene ved å plante frokosten deres!

Frokost for humler vil i stor grad si vårblomstrende løk, samt gåsunger. Gåsunger «skaffer» du lettest ved å ikke kappe ned de trærne som allerede vokser naturlig. Det er også mulig å kjøpe fancy pil på hagesenterene. Den vårblomstrende løken, jo den finner du nå i butikkene. Både hagesentra, blomsterbutikker og nettbutikker har godt utvalg.

Jeg har mekket fin liste med humlas frokostfavoritter:

Krokus, crocus
Jeg er utrolig glad i krokus. De er jo så skjønne når de stikker hodet opp av bakken og så yndig åpner og lukker seg ettersom sola varmer på de. Kan danne tepper om den trives og får stå i fred over mange år. Finnes i blålilla, rosalilla, hvit og gul.
Se ulike innlegg om krokus

.

Perleblomst, muscari
En annen favoritt av de tidlige løkene er perleblomsten. Den blomstrer litt senere enn krokusen, men mye lengre, og lang blomstring er flott både for meg og humlene. Jeg har aldri sett bilder av perleblomsttepper, men ser den frør seg skikkelig flittig her så jeg tror godt den kan finne på å formere seg om den trives. Vanligest i blå, men også å få i hvit og på spesialistbutikker i rosa.
Les mer om perleblomsten her

.

Prydløk, allium
Allium er også øverst på favorittlisten til humlene, og min. Det finnes mengdevis med ulik allium, noen starter blomstringen allerede i mai, andre venter til juni. Superdekorative i bedet med sine flyvende baller, og det er ikke uvanlig å se mange humler på en kule :) Frør seg også flittig, men bruker mange år på å nå blomstringsalder.
Jeg har blogget om hagens allium

.

Russeblåstjerne, othocallis siberica
Her i Oslo er det på våren flotte blå tepper i enkelte av parkene, de er laget av russeblåstjerne, eller scilla som den også kalles. Om den trives og får stå i fred så formerer den seg villig, men det tar noen år før teppene dukker opp da. Den er vanligest i blå, men jeg mener jeg har sett den i hvit og rosa også.
Les om russeblåstjerne her

.

Hyasintfamilien:
Svibel tenker vel de fleste på som en juleblomst. Kanskje alle faktisk? Men som så en par andre av juleblomstene så er dette egentlig en flott vårblomstrende plante, som er finest ute (hvor duften ikke blir like overdøvende). Svibler finner du i blålilla, rosa, rød, hvit og gul. Det finnes også andre planter i hyasintfamilien som er gode humleblomster, som for eksempel den engelske bluebell, som heter klokkeblåstjerne på norsk. Klokkeblåstjerner er vanligest i blå, men fås også i rosa og hvit. Obs. Det er en liten forskjell på de engelske og de spanske, de har ikke unike navn i norge, men du kan lese litt om klokkeblåstjerner her.

.

Fritilariafamilien
En av de staseligeste av de vårblomstrende og den med den definitivt kuleste løken jeg har sett er keiserkrona, fritillaria imperialis. Rager høyt over alle de andre og finnes ikke beskjeden. Fargene er vel primært gul-orange varianter. En annen Frittilaria er rutelilja, som også har et høyst karrakteristisk utseende, se første bildet. Ruteliljene vokser «vilt» (dvs på gammel kulturmark) i England og kan nok i teorien finne på å lage større bestander her også. Fargene er lilla og hvit.

.

Narcissfamilien
I Norge har vi en litt pussig oppdeling av narcissene i påskeliljer og pinseliljer. Den er høyst uvitenskapelig og jeg har gitt litt opp å skille de fra hverandre. Men uansett, navnet har absolutt ingen betydning for hvor mye drag de har på humlene ;) Som den eneste av blomstene i utvalget så er denne glade skjønnheten kun nyttig for humlene og villbiene, biene får ikke til å forsyne seg av maten. Påske og pinseliljer er primært hvite eller gule, noen har orange tegninger. Ingen er rosa, selv om produsente av og til prøver å innbille kundene sine om det ;)

.

Til sist vil jeg ta med tre løkblomster som er nyttige for humlene, men som jeg har dårlig erfaring med å kjøpe som løk og heller anbefaler dere å kjøpe som planter på våren (eller enda bedre bytte til fra venner ettersom alle disse tre kan danne store bestander). De er dog litt vriene å få fatt i på våren, så om du tar sjangsen og kjøper løken så bør det gjøres så fort som mulig og plantes med en gang. Men før du planter de lar du de ligge en dag i vann. De fleste løker tåler nemlig godt tørke, men ikke disse, så det å bo i en løkpose på butikken er ikke så bra for helsa deres og litt spabehandling skal visst gjøre godt..

De tre er:
Vinterblom. Les om den her (se bilde under)
Snøklokke. Les om den her
Klosterklokke. Les om den her (se bilde over)

Bildet er tatt i Botanisk hage i våres, som dere ser så er vinterblom verdt å satse på!

PS: Jeg har akkurat hatt intervju med NTB om vårløk, kommer i boligseksjonen i mengder av aviser fra og med helgen! Der blir det også tips til hvordan plante løk. Anledningen var at vi var og overrekte en absurd mengde med løk jeg hadde fått fra Nordic Garden til vinneren av Humlebloggstafetten, mer om det kommer i eget blogginnlegg til helgen :)

Del

I våres hadde jeg en kampanje gående hvor jeg oppmuntret bloggere i alle sjangere til å skrive om humla for å spre begeistring og kunnskap om det viktige insektet. Og riktig mange slang seg på! Kampanjen hadde et konkurranseelement hvor vi kåret det beste innlegget, og premien var en haug løk fra Nordic Garden.

Nå er vinner kåret, og forrige uke ble premien delt ut, med selveste NTB på slep :) Saken er eller kommer på trykk i en rekke aviser over hele landet, den eneste jeg har funnet på nett så langt er Dagsavisen. Du kan lese saken her. (Akkurat denne artikkelen har bare ett bilde med, men det var en dyktig fotograf med på intervjuet også så i andre aviser kan den være mer illustrert).

Tema for NTB-artikkelen er hvor smart det er å plante humlevennlig vårløk, med tips til hvilken løk som er humlevennlig og hvordan løken skal plantes. Om den og bildene her inspirerer deg til å plante en vakrere og nyttigere så finner du illustrertrert liste over 12 vårblomstrende løk som humla elsker her.

Årets mest inspirerende humleblogginnlegg ble:
En jury bestående av de to partnerene i Summende hagerkampanjen: Miljøverndepartementet og Hageselskapet, samt meg fant, frem til det innlegget vi synes var det beste. Det er skrevet av Susanne i «Hagen i boks» og du kan lese det her: del 1 og del 2. Juryen følte det presenterte fakta på en god måte og hadde inspirerende bilder, og den økologisk vinklingen ble også trekt frem som positivt. Bildet på topp viser Susanne og meg, og den vanvittige mengden med løk, kukompost og beinmel som Nordic Garden sendte. Veldig gøy å få overlevere, Susanne og jeg estimerte veldig røft at det nok var 1500 løk!

.

Det var svært mange gode blogginnlegg med på bloggstafetten, med veldig ulik form og innhold. Jeg synes du skal besøke noen av de andre bidragene i årets utfordring og når du først er i gang så anbefaler jeg også  fjorårets utfordring.

Det er veldig gøy å se at humla engasjerer! Så takk til alle som i år har bidratt med å dele egne erfaringer på instagram, facebook og blogger. Takk også til alle som har likt og delt mine og andres saker og dermed bidratt til å spre det ytterligere, og takk til alle som snakker varmt om humla over kafebordet :) Og ikke minst, takk til alle som i år har plantet noen ekstra blomster for humlene, jeg er sikker på at det har gledet både humlene og mennesker!
.

Om kommersielle forhold:
– Nordic Garden har stilt premie til konkurransen, og jeg har et sammarbeid med de om andre produkt (mer om det senere).
– Jeg har jobbet som konsulent for Summende hager.

Del

Ekornets fluffy pels er klar for kulda :)
– bring it on!

Del

November kan med rette kalles den brune tiden. Men, med noen smarte valg i hagen så kan du godt ha farger på høst og vinter! Når blomstene gir opp så tar bærene over og gir liv på flere måter ;)

Jeg er jo som dere veit ekstra opptatt av dyrelivet i hagen, året rundt. Og når kulda slår ut plantene så er fuglene og ekorna av det som bringer mest hageglede. Jeg henger naturligvis ut fuglematere, men synes også det er morsomt å plante til i hagen slik at hagen kan bidra direkte til fuglene.

Og da er det ikke noe som er bedre enn planter med bær! Ved å velge litt smart så får jeg vakre bær på buskene, og så enda vakrere syn av fugler som fråtser. Jeg har funnet frem til ti busker og trær jeg veit fuglene kan like, i teorien. Nå er fugler flest litt egenrådige i matveien, så selv om noen fugler liker disse bærene så er det ikke sikkert at fuglene i hagen din vil ete de. Men, uansett så har du en vinn-vinn situasjon ettersom bærene jo er dekorative i seg selv.

Veldig hyggelig om du vil dele dele egne erfaringer på vakre busker som fuglene setter pris på i kommentarfeltet her eller på Facebook, alltid stas når dere bidrar!

10 busker med vakre bær fuglene liker (og mange av de kan du spise sjøl også):

Roser, Rosea (roses)
Det er mange roser som danner nyper. De «flittigeste» er blant de gamle sortene som blomstrer kun en gang. Alle rosenypene er spiselige, både for fugler og mennesker.
Les denne artikkelen hos Odla for forslag på rosebusker med mange og flotte nyper

.

Tindved, Hippophae rhamnoides (common sea-buckthorn)
Tindved kan bli et fem meter høyt tre, men om du dyrker den for bæra så er du jo mer tjent med å holde den som en lavere busk naturligvis. Bærene på tindved er så absolutt spiselige, med en unik syrlig smak og høyt vitamininnhold. Busken har små smale dekorative blader i en grågrønn farge. Tidnved er særbo, hvilket vil si at du bør ha en hann og en hunnbusk.

.

Svarthyll, Sambucus nigra (elderberry)
Svarthyll er et relativt romslig buskete tre i sin orginale form, men det tåler meget godt beskjæring. Det finnes også flere ulike navnsorter som har mørkt bladverk og noen med limefarget bladverk. Bildet her viser den rene arten, men jeg har også i hagen en mørkbladet som heter Black Lace. Min er fortsatt litt ung, men setter da noe bær (de er dog ikke så synlige mot det mørke bladverket).
Fuglene er så begeistret for bæra at jeg har slitt litt med å få tatt bilder av de før de blir oppspist…
Bærene på svarthyll er spiselige for mennesker, men det er blomstene som gir best smak!

.

Sargenteple, Malus toringo var. sargenti (crabapple)
En storvokst busk som kan bli 2-4 meter, men tåler godt beskjæring (det går da dog utover blomst og bærsetting). Dekorative blomster og bær!
Så langt mine søk viser så er ikke sargenteple giftig.
Les om sargenteple hos Eplanter

.

Rogn, sorbus (Rowan)
Rogn blir høye buskaktige trær og er vel kjent for de fleste, men veit du at det finnes mange spennende arter og kultivarer, som feks kvitrogn? Vanlig rogner svært populært blandt fuglene, da spesielt den vanlige røde rogna, kvitrogn har en litt forvirrende farge så den får ofte henge på lengre, men når de først oppdager den så..  Jeg veit at ordinær norsk rogn er spiselig for mennesker, men veit ikke om det også gjelder kvitrogn.
Kvitrogna (som du ser på bildet over) er godt egnet også i små hager da den holder seg under tre meter, og  den er jo unektelig dekorativ, eller hva?
Les om kvitrogn hos NMBU (NMBU=Norges miljø- og biovitenskaplig universitet, aka høyskolen på Ås)

.

Glansmahonia, Mahonia aquifolium (Oregon grape)
Glansmahonia er en liten busk med vintergrønne blader som kan ligne litt på kristorn. Den har gule blomster på våren, og disse flotte blå bærene på høsten. To av naboene mine har glansmahonia, og buskene blir grundig spist tomme av horder av trost og stær hver høst.
Bærene er spiselige også for mennesker.
Les om glansmanonia hos NMBU

.

Småildkvede, Chaenomeles japonica (Japanese Quince)
Halvlav busk. Har på våren pene blomster (som humlene digger), og får så på høsten disse vakre fruktene. Ildkvedefrukt skal ha en interessant smak og jeg veit de bruker den til geleer og kaker mm i bla England. Busken har noen spektakulært ondskapsfulle nåler.
Les om ildkvede her, og hos NMBU

.

Svartsurbær, Aronia (Chokeberrie)
Busk som blir opp til to meter høy, brukes ofte i hekk og setter (om den ikke beskjæres) mye bær. Svartsurbær får noen fantatisk flotte høstfarger, som tar seg ekstra godt ut mot de sorte bærene.
Svartsurbær har ett høyt innhold av antioksidanter, og det er påvist helsegevinst av å innta den
Les mer om svartsurbær her

.

Ildtorn, pyracantha-coccinea (Firethorn)
Halvstor busk som vanligvis i norge holder seg fra en til tre meter (avhengig av trivsel og sort). Den er lite herdig, lun H3 er vel maks tror jeg. Men der den trives så kan ildtorn være et imponerende skue på høsten, litt overveldende faktisk når den virkelig er i humør til å sette bær. De kommer mange, tett og sitter lenge på. Ja om ikke fuglene eter de opp da… ;)
Det finnes en rekke kultivarer, som kan ha farger fra gul til orange og rød. Bildet viser den rene arten.
Internett er ikke enig med seg selv i om ildtornbær er giftige eller ikke. Hvilket får meg til å tenke at det ikke er så nøye om et barn eter ett bær, men at du absolutt bør gjøre noen undersøkelser før du bruker den til gele.
Les mer om ildtorn hos på NMBU

.

Barlind, Taxus (yew)
Best kjent for å være et vintergrønt hekkealternativ til tuja, men den kan altså ha flotte bær. Jeg hadde tidligere en busk, og ett år slo den til med mengder av bær som tiltrakk seg trost og kjernebiter og flere av småfuglene. For at den skal få bær så må du være forsiktig med beskjæringen. Barlind er forresten helt fantastisk til beskjæring, godt egnet til store fasongklippede ornament og hekker.
OBS: Barlindbæra er giftig for mennesker og de små røde bærene kan virke fristende på barn og dermed ikke egentlig den beste busken å anbefale bærene til. Meeen, siden det var den eneste busken jeg hadde bilde av at fuglene spiste, så fikk den være med lell ;)
Les mer om barlind

.

S minner jeg på to planter jeg nylig skrev om som begge har superdekorative bær fuglene digger:
* Perleberberis
* Beinved

Og du, fikk du lyst til å mate fuglene på konvensjonelt vis så finner du mange tips her:

Del

Jeg har av og til kjernebitere innom foringsplassen. Det er en artig fugl med et litt anderledes utseende enn de andre finkene. Jeg synes den med den tette kraftige kroppen og voldsomme nebbet ser ut som om den aspirerer til å være en papegøye…! Men papegøye er den jo ikke, kjernebiteren er faktisk en fink. Lær mer om kjernebiteren her.

Kjernebiteren er veldig glad i solsikkefrø som den knuser med den største letthet, og sitter her på kanten av den største fuglemateren min som rommer hele 10 liter. Når man har såpass besøk som jeg har så er det praktisk at fuglemateren rommer litt! Materen distribueres av Nordic Garden, (som har gitt meg denne), og selges gjennom blant annet Hageland/Bogrønt og Felleskjøpet.

Denne bloggposten er ikke betalt på noe vis, men jeg har fått fuglemateren og har et annet sammarbeidsprosjekt på gang med Nordic Garden.

Del

Kongler er fantastiske greier! Har du lagt merke til hvor mange forskjellige kongler som finnes? Jeg samler faktisk på kongler og blir alltid glad når jeg kommer over en rar kongle. Når jeg har plukket noen nye kongler så spyler jeg av eventuell jord og lar de ligge i vann en stund slik at småkryp dør, og legger de så inn i steikovnen på lav varme for tørking. Når de er helt tørre så kan de oppbevares i evigheter, og jeg gjenbruker faktisk ofte konglene fra år til år.

Nå burde jeg jo ha vist dere konglesamlingen, men jeg er ikke hjemme for tiden så da må dere nesten nøye dere med et bilde av ekornet, som også digger kongler, om enn for litt andre grunner ;)

- ha en fin uke, og husk å titte under trær i skog og park, kanskje finner du en skatt!

Del

Fett = energi, og det er derfor fuglene er så veldig glad i meiseboller, nøtter og solsikker nå på vinteren. Alle tre har høyt fettinnhold, meisebolla mest naturlig nok.

Jeg lager meisebollene selv. Mest fordi jeg synes det er koselig å lage de, og litt fordi de er så voldsomt populære. Mine fugler vil slettes ikke ha kjøpemat, her skal det være gourmet ;)

Her finner du min oppskrift på vanlige meiseboller. Eller du kan lage fancy meisebollefigurer. De fancy er forresten kjempefine gaver!

Fuglen er en kjøttmeis. Det er en av de aller vanligeste hagegjestene og du kan lære mer om kjøttmeisen her.

Del

Like før helgen ringte NRK Telemark og lurte på om jeg ville gjøre et intervju, og det takket jeg jo ja takk til kan du skjønne :) Nå er nettsaken publisert på NRK.no, og radioinnslaget kommer vel i løpet av uken vil jeg tro. Skal legge inn lenke her når jeg oppdager at det er sendt.

Tema for intervjuet var hjemmelagede meiseboller som er en av mine favorittaktiviteter på vinteren. Å lage meiseboller er koselig og enkelt og fuglene setter stor pris på det. Jeg har utviklet ulike oppskrifter dere kan følge, du finner vanlige meiseboller her, og superdekorative figurmeiseboller her.

Når en lager meiseboller selv så er det rom for å gi bollene noe annet enn en bollefasong! Du kan fylle i gamle kaffekopper og henge ut, eller i små terakottakrukker, eller lage pepperkakefigurer. På bildet over ser du en flaggspett som spiser av en meisebolle-krans. Jeg har brukt en liten ringform (kakeform) for å få fasongen. Først fyller jeg litt meisebollemasse i formen, så  legger jeg en par runder av en hyssing oppi med en lang ende som stikker ut for å bruke til oppheng, før jeg til sist fyller på med mer meisebollemasse. Så setter jeg formen kaldt til massen er helt stiv før jeg tar den ut av formen og henger opp.

Det er vesentlig at du støper inn hyssingen du bruker til å henge kransen opp, ikke bare binder den rundt når kransen er ferdig. Når du støper hyssingen inn så fungerer den som armering slik at kransen blir hengende til alt er spist, binder du bare rundt så faller den fort ned. På kransen over har jeg brukt et bredt rødt bånd som pynt, knytt rundt kransen med en sløyfe, men det er altså bare pynten.

Andre fuglerelevante lenker:
* Hva spiser fuglene
* Hvordan lage den beste foringsplassen
* Kriterier for en god fuglemater

Del

I dag er festdag på Moseplassen, mannen og jeg har tatt bunadene på for å delta i konfirmasjon, og herr ekorn poserer i dag i grådressen.

Bunadene våre er å annse som helårsplagg, mens ekornets er en vinterdress. Den har lett gråstenk over ryggen med en kledelig buskete hale og nabolagets fineste øretafser. Øretafser er et meget viktig assesoar som er essensielt for god stil, og jo høyere jo bedre er det :D

PS: Dagens Snøfnuggkalenderluke på Instagram er ekorn! Så om du har lyst på tolv glade små ekorn så klikk over over på og se. Jeg tipper det havner et bilde av de bunadskledde der også ;)

Del

Nå like før jul så er det enkelt å finne poser med peanøtter i skall på matbutikkene. Disse kan på ganske enkelt vis bli til en kul og anderledes krans, en krans som tiltrekker seg fugl :)

Koselig å henge opp i hagen eller på balkongen, og en helt super gave!

Slik lager du kransen:
Du trenger en pose nøtter, en tykk stålstreng og en avbiter.

1. Klipp av en passende lengde ståltråd
2. Lag en «brekk» midt på strengen som så blir bunnen på hjertet og bøy stålstrengen i fasong
3. Tre på nøtter
4. Fest ståltrådene sammen, dersom du har tykk streng så kan det være vanskelig å få de samlet, da kan du jukse ved å surre over med en tynnere tråd.
5. Pynt med bånd eller annet etter smak :)

Nøttehamsen har et smalt område mellom nøttene, det er der du lager hull rett gjennom for å tre de på strengen. Noen peanøtter har såpass hardt skall at det kan være enklest å lage hullene først med noe spisst, men ofte så fungerer det like bra å tre de direkte på strengen.

Har du lyst til å lage annen fuglemat, kjøpe fuglematere eller lære mer om fugl i hagen? Klikk her så finner du masse tips.

Del